Universitetet i BergenPublisert: 10.06.2015 | Forfattar: Endre Skaar, Karsten Eitrheim
En regnfull dag ved Fisketorget, 1930-årene. (Alf Adriansen)
«Ved sin besynderlige Situation (omringet av høie Fjælde) har Staden Fordelen af en skjøn Havn og en betydelig Skibsfart, men ogsaa den Ubequemmelighed, at man tillands på ingen Sider kan komme til Byen uden med stor Besværlighed. Hertil kommer endnu at Veirlaget formedelst Nabolaget af disse høie Fjælde er meget ubestandigt og regnfuldt. Det er endog blevet et Ordsprog at det regner bestandigt i Bergen, og vi have ingen Aarsag fundet til at modsige dette Ordsprog» (den tyske professor Fabricius etter et besøk i Bergen ca. 1780).
Bergenserne snakker mer enn gjerne om været. De har mye av sorten, og overraskelsene er mange. Meteorologene strever med å forutsi morgendagens vær og får høre det når de tar feil. Vått eller tørt – paraplyen er alltid i nærheten. Som den første by i verden har Bergen fått paraplyautomater.
Bergensværet domineres av luftmassene som kommer inn fra vest. De hyppige lavtrykkene fra havet gir mye vind, men også raske vekslinger i været. Lavtrykkene fører med seg tett skydekke og regn i store områder. Bygene kan være kortvarige, men gjerne intense. Men de kan jammen være lange også.
Ifølge målingene på Fredriksberg er det gjennomsnittlig 232 nedbørdager i året, altså dager med minst 0,1 mm nedbør. Da er det igjen 133 dager med oppholdsvær. Denne statistikken oppleves imidlertid fuktigere enn virkeligheten. I løpet av ett år kan vi også gjennomsnittlig regne med at det blir 188 dager med mer enn en times solskinn. Selv om det kommer en regnskvett eller to, kan solen skinne innimellom. Omregnet etter denne typen bergenstrøst er det minst tjue solskinnsdager hver måned fra april til august – i gjennomsnitt.
På grunn av høye fjell vil den daglige solskinnstiden være litt forskjellig fra bydel til bydel, særlig om vinteren. For de sentrale byområdene vil solskinnstiden en klar dag variere fra om lag 3 timer i januar til vel 16 timer i juni. Det er normalt minst skyer om våren og fram til midten av juni. Da skjer det vanligvis et omslag i været; det blir mer skyer og regn. Bergen får likevel en god del sommersol også. Blandingen av regn og sol gjør Bergen til en av de frodigste byene i landet. Om vinteren bidrar luftmassene fra vest til en relativt høy temperatur. Florida er den værstasjonen i landet som har nest høyest gjennomsnittstemperatur for hele året under ett, 7,6 °C, en fattig tidel etter Skudeneshavn.
Vanligvis er det tørrest i april og mai. Så øker nedbørmengdene fram til september, som normalt er den våteste måneden i året, med 283 mm. Samlet for året kommer det 2250 mm nedbør, målt på Florida. For distriktene utenom sentrale strøk kan det være litt forskjell i nedbørmengdene. Det vil være 10–15% høyere verdier i åssiden opp mot Fløyfjellet og innover mot Årstad, og 10–20 % lavere verdier utover Sandviken mot Eidsvågsneset. I Fana er årlige nedbørmengder noe mindre enn i sentrum, mens det igjen er en kraftig økning opp mot Gullfjellet, som normalt får over 3000 mm.
På grunn av relativt mye vind og urolig vær varierer temperaturforholdene vanligvis lite. Men i stille og klart vær kan det bli store kontraster, særlig om vinteren. Da bygger det seg gjerne opp en inversjon: kaldest nede i byen og relativt varmere høyere oppe. På slike dager kan det være under 10 minusgrader i Minde–Hop-området, mens toppen av Ulriken har bare et par minusgrader.
Gjennomsnittlig antall dager med og uten nedbør, og månedlig nedbørsgjennomsnitt for Bergen. (Endre Skaar/Eva Bjørseth)
Fordeling av solinnstråling i Bergensområdet vinter (t.v.) og sommer (t.h.). Gule farger indikerer høy solinnstråling, blå farger lite innstråling. Vann til venstre er Byfjorden og Store Lungegårdsvannet, til høyre Haukelandsvatnet. Ulrikenmassivet sentralt i kartene.
Byluft og forurensing
Byluft kan gjøre godt, men på stille vinterdager med oppholdsvær kan bergensluften bli helseskadelig. Luftforurensning er tilstedeværelse av uønsket lukt, helseskadelige partikler og gasser. Forurensningskildene i byer vil i hovedsak være knyttet til menneskelig aktivitet. Det kan være utslipp til luft fra ulike former for transport, utslipp fra mange typer fyringskilder og utslipp fra store og små industribedrifter.
Når piggdekk sliter på asfalten, virvles det opp svevestøv. De små partiklene, de som er mindre enn 2,5 tusendels millimeter, kan holde seg svevende i timer og dager, alt avhengig av værforholdene. Svevestøv produseres også ved slitasje på dekk og bremseklosser. I tillegg vil sot, svovelforbindelser, sementstøv og forbrenning av diesel øke luftforurensningen.
I Bergen har det vært en betydelig reduksjon i piggdekkbruken i løpet av de siste årene, men antall biler har økt i samme periode. På kalde, stille vinterdager kan mengden av støv i luften derfor fortsatt bli så høy at det kan være helseskadelig å ferdes i de mest trafikkerte områdene.
