Universitetet i BergenPublisert: 10.06.2015 | Forfattar: Inge Aarseth
Langavatnet mot sør. (Svein Nord)
FLATER MELLOM ÅSER
De fleste forbinder naturlig nok Åsane med åser. Et mindre påaktet trekk i landskapet er de uvanlig flate områdene mellom åsene. Dalselva, som ble kanalisert på slutten av 1950-tallet, faller bare 2,5 meter fra Langavatnet ved Vågsbotn til Flatevad, hvor den går over i stryk ned forbi Fossekleiva. Gneislagene står nesten på høykant, og fjelloverflaten er så jevn at en skulle tro den var skåret med høvel.
Denne fjelloverflaten hører ikke til strandflaten som vi ellers finner rester av både ut mot Byfjorden og Sørfjorden. Området har bare et trangt utløp ved Flatevad og ligger dessuten vel 30 meter for høyt. Dette landskapet må ha vært dannet på samme måte som Herlandsnesjane og strandlinjen langs Storavatnet på Osterøy: ved frostvitring av fjellgrunnen langs kanten av først ett, så flere vann i «Åsanegryta» under isfrie perioder i istidene. Da isbreene dekket Åsane, grov de bare ut noen små trau langs svakhetssoner, og dette danner dagens innsjøer.
Geolog Inge Aarseth og assistent Bede Anele Nwosu nivellerer fjelloverflaten ved Liavatnet. (Karen Cecilie Lowzow)
Kart over Midtbygda i Åsane. Lysegrønt: områder mellom 86 og 100 moh. Profilet under markerer den jevne fjelloverflaten langs Dalselva. (Inge Aarseth/Eva Bjørseth)
- Aarseth, I. 2003. Geologiens viktigste prinsipp: «Nåtiden er nøkkelen til fortiden». Eksempel fra Osterøy og Åsane i Hordaland. Naturen 3:2–11.
